Hei, nå er det en stund siden sist. Mye har skjedd, og da mener jeg mye. Det begynte den 16. desember, da jeg, min søster Emmeli og pappa skulle dra å bowle. Jeg kjørte ut mot Narvik, men da jeg kom til det første katlebergen og rundt svingen blåste det på, det var speilglatt og ikke strødd. Så jeg havnet litt ut i det motsatte kjørefeltet, men det kom en bil i mot så jeg måtte svinge inn til mitt felt igjen. Da fikk jeg en kraftig sleng på bilen og snurret nesten 180 grader rundt og traff den andre bilen som kom mot meg. Jeg hørte smellet og så lysene og merket at det var noe som stoppet meg i å skalle hode i rattet, men jeg merket ingen smerte. Det første jeg tenkte var "Emmeli, går det bra med henne" så "pappa, gikk det bra med han" så "den andre bilen, hvor mange var det i den, hvor skadet er de". Når jeg fikk bekreftet at ingen var fysisk skadet tenkte jeg på å sette på nødblinken, men det klarte jeg ikke å ble ganske stresset, mer stresset en det jeg allerede var. Så ville jeg ut av bilen, men klarte ikke det for døren satt fast. Jeg var helt stresset den kvelden. Det gikk bra med alle, det var ingen person skader heldigvis. Vi var veldig heldige. Den natten fikk je
g ikke sove særlig lenge. 
Dagen etterpå var jeg også endel stresset, og først da begynte jeg å merke litt smerter i nakken og nederst i ryggen, men det gikk bort etter noen dager. Den dagen mamma, Emmeli og jeg dro sørover til Malm i Trøndelag, ramlet mor ned fra en stol og brakk lårhalsen. Emmeli fikk spysyken på bittelille julaften, men hun ble heldigvis frisk til Julaften. Dagen før nyttårsaften fikk jeg akkut vondt i magen og ble hentet med ambulansen. Det var andre gangen i hele mitt liv at jeg ble hentet med ambulansen, så det var to gang i samme måned. Turen til sykhuset i Namsos var på en time, den lengste timen i mitt liv. Jeg som blir bilsyk og greier. Om jeg ikke var kvalm nokk fra før var jeg i alle fall blitt det på turen. Da jeg kom til sykhuset tok de en del prøver og jeg ble lagt inn med en gang. Under oppholdet ble jeg tømt for mat og næring i kroppen, og fikk nesten ikke sove på kveldene. De vekte meg klokken 6 og 8 på morgenen for å ta blodprøver og måle temperaturen. De fant ikke ut av hva det var som feilet meg, men jeg møtte være der til den 1. januar, som vil si at jeg måtte tilbringe nyttårsaften der. På slutten var jeg så sliten og trøtt at jeg bare ville hjem så da var det ekstra godt å få komme hjem til bestemor og bestefar igjen.
g ikke sove særlig lenge. 
Dagen etterpå var jeg også endel stresset, og først da begynte jeg å merke litt smerter i nakken og nederst i ryggen, men det gikk bort etter noen dager. Den dagen mamma, Emmeli og jeg dro sørover til Malm i Trøndelag, ramlet mor ned fra en stol og brakk lårhalsen. Emmeli fikk spysyken på bittelille julaften, men hun ble heldigvis frisk til Julaften. Dagen før nyttårsaften fikk jeg akkut vondt i magen og ble hentet med ambulansen. Det var andre gangen i hele mitt liv at jeg ble hentet med ambulansen, så det var to gang i samme måned. Turen til sykhuset i Namsos var på en time, den lengste timen i mitt liv. Jeg som blir bilsyk og greier. Om jeg ikke var kvalm nokk fra før var jeg i alle fall blitt det på turen. Da jeg kom til sykhuset tok de en del prøver og jeg ble lagt inn med en gang. Under oppholdet ble jeg tømt for mat og næring i kroppen, og fikk nesten ikke sove på kveldene. De vekte meg klokken 6 og 8 på morgenen for å ta blodprøver og måle temperaturen. De fant ikke ut av hva det var som feilet meg, men jeg møtte være der til den 1. januar, som vil si at jeg måtte tilbringe nyttårsaften der. På slutten var jeg så sliten og trøtt at jeg bare ville hjem så da var det ekstra godt å få komme hjem til bestemor og bestefar igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar