Gran Canaria Mars 2011

Litt stent, men bedre sent en aldri :). Sydenturen var helt fantastisk, den trengte jeg virkelig!!!! Bildene forklarer bedre enn ord, så jeg legger ut de istedenfor.

Gran Canaria

Jeg tror endelig lykken har begynt å snu etter all ulykken som skjedde i tillegg til at jeg klarte å miste mobilen og måtte kjøpe en ny. Men nå er det uansett bare 1 uke og 6 dager til jeg, mamma og Emmeli drar til Gran Canaria :D. Mamma og Emmeli skulle egentlig dra på Cruise i Egypt, men dere vet sikker hvorfor det ikke ble en Egypt tur på dem. Så da bestemte jeg meg for å dra med dem til Gran Canaria, siden jeg valgte å ikke dra til Kina med klassen. Vi skal bo på et fint fire stjerners hotell 3 km. utenfor Poerto Rico, og på hotellet finnes det to bassenger, et med saltvann og et med ferskvann, i tillegg til at hotellet ligger rett ved siden av stranden.

Ulykken i Lavangsdalen

I går skjedde det enda en bilulykke. Denne gangen omkom 5 personer, to personbiler, en minibuss og en buss var involvert. 59 personer ble sendt på sykhus, 14 med noen skader og 3 med alvorlige skader. Det knøt seg sikkelig når jeg så dette. En av bilene hadde fått sleng på bilen, tenk det var alt som skulle til, en sleng. Det var samme årsak til min ulykke, en sleng. To av de omkomne var far å sønn fra Melbu. Gutten var på 13 år. En var fra Bjerkvik, de to siste fra Narvik, alle de tre jobbet på Narvik sykehus. Jeg synes dette var forferdelig trist, en vanvittig tragedie.

Ulykkes Julen

Hei, nå er det en stund siden sist. Mye har skjedd, og da mener jeg mye. Det begynte den 16. desember, da jeg, min søster Emmeli og pappa skulle dra å bowle. Jeg kjørte ut mot Narvik, men da jeg kom til det første katlebergen og rundt svingen blåste det på, det var speilglatt og ikke strødd. Så jeg havnet litt ut i det motsatte kjørefeltet, men det kom en bil i mot så jeg måtte svinge inn til mitt felt igjen. Da fikk jeg en kraftig sleng på bilen og snurret nesten 180 grader rundt og traff den andre bilen som kom mot meg. Jeg hørte smellet og så lysene og merket at det var noe som stoppet meg i å skalle hode i rattet, men jeg merket ingen smerte. Det første jeg tenkte var "Emmeli, går det bra med henne" så "pappa, gikk det bra med han" så "den andre bilen, hvor mange var det i den, hvor skadet er de". Når jeg fikk bekreftet at ingen var fysisk skadet tenkte jeg på å sette på nødblinken, men det klarte jeg ikke å ble ganske stresset, mer stresset en det jeg allerede var. Så ville jeg ut av bilen, men klarte ikke det for døren satt fast. Jeg var helt stresset den kvelden. Det gikk bra med alle, det var ingen person skader heldigvis. Vi var veldig heldige. Den natten fikk jeg ikke sove særlig lenge. Dagen etterpå var jeg også endel stresset, og først da begynte jeg å merke litt smerter i nakken og nederst i ryggen, men det gikk bort etter noen dager. Den dagen mamma, Emmeli og jeg dro sørover til Malm i Trøndelag, ramlet mor ned fra en stol og brakk lårhalsen. Emmeli fikk spysyken på bittelille julaften, men hun ble heldigvis frisk til Julaften. Dagen før nyttårsaften fikk jeg akkut vondt i magen og ble hentet med ambulansen. Det var andre gangen i hele mitt liv at jeg ble hentet med ambulansen, så det var to gang i samme måned. Turen til sykhuset i Namsos var på en time, den lengste timen i mitt liv. Jeg som blir bilsyk og greier. Om jeg ikke var kvalm nokk fra før var jeg i alle fall blitt det på turen. Da jeg kom til sykhuset tok de en del prøver og jeg ble lagt inn med en gang. Under oppholdet ble jeg tømt for mat og næring i kroppen, og fikk nesten ikke sove på kveldene. De vekte meg klokken 6 og 8 på morgenen for å ta blodprøver og måle temperaturen. De fant ikke ut av hva det var som feilet meg, men jeg møtte være der til den 1. januar, som vil si at jeg måtte tilbringe nyttårsaften der. På slutten var jeg så sliten og trøtt at jeg bare ville hjem så da var det ekstra godt å få komme hjem til bestemor og bestefar igjen.